Alfred Eriksen.

Alfred Eriksen (født 30. august 1864 i Christiania, død 4. mai 1934 i Oslo) var en norsk politiker, prest og avisredaktør. Han grunnla avisen Nordlys, og var også kjent som riksmålsmann.

Han var gift med Sigrid Marie Wexelsen; de fikk ni barn sammen. Deres yngste datter Solvejg Eriksen utga sin fars dagboksnotater fra 1905 i bokform, og hun skrev også boken Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn (1976) om sine foreldre.

I sin barndom fattet Alfred Eriksen interesse for språk gjennom overlærer og språkreformator Knud Knudsen. Eriksen var sogneprest i Karlsøy fra 1891 til 1910. I 1896 tok han doktorgraden med en avhandlingen «Vilje: en psykologisk Afhandling». I 1902 grunnla han avisen Nordlys, etter å ha røket uklar med Venstre-avisen i Tromsø, og redigerte denne frem til 1911. Eriksen var ordfører i Karlsøy fra 1899 til 1903. Under tiden som ordfører var han i langvarig strid med væreier og tidligere ordfører Adolf M. Helberg, og til dels også med handelsmann og ordfører Christian Figenschou i nabokommunen Helgøy. Han ble gjenvalgt til kommunestyret i 1904 og 1907, selv om han da bodde fast i Kristiania, men fikk da ikke nok stemmer til å bli ordfører.

Eriksen støttet i tidligere år partiet Venstre, og var kandidat ved stortingsvalget i 1900, men kom ikke inn på Stortinget. I 1902 skiftet han til Arbeiderpartiet, og ved valgene i 1903 var han en av fire Arbeiderparti-politikere som ble valgt inn på Stortinget fra Nord-Norge. På Stortinget ble han gruppefører for Arbeiderpartiet og partiets samlingsfigur i den første perioden. Han ble gjenvalgt i 1906 og 1909. I 1912 ble han imidlertid ekskludert fra partiet, fordi han hadde skrevet under på en appell som bad velgerne unngå å stemme på kandidater som ikke støttet riksmålssaken. Fra 1911 til 1916 var han formann i Riksmålsforbundet. I 1911 ble han utnevnt til sogneprest i Vålerengen.

Fotografering: 1930 (ca)