Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Sleiv, altså et redskap som ble brukt til å røre i og øse fra kokekar med varmebehandlet mat. Denne sleiva er lagd av bjørkevirke. Den er 30,2 centimeter lang, målt i rett linje fra den fremre enden til den bakre enden av skaftet. Det skålformete bladet er 13,0 centimeter langt og 9,0 centimeter bredt. Formen er «avrundet rektangulær». Det er en langsgående sprekk - antakelig et resultat av en feil i emneveden - i sleivbladet. Skaftet er noe skråner noe oppover i forhold til sleivbladet. Sett ovenfra er det noe konkavt. I den øvre enden er det en krok på undersida, noe som skulle gjøre det mulig å la sleiva henge på kanten av kokekaret uten å falle ned i den varme maten.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
