Høsten 1969 ble det anskaffet et såkalt identikit til bruk ved Kriminalpolitisentralen (Kripos). Settet er blitt brukt til identifisering ved hjelp av vitnebeskrivelser.
Settet består av en tegninger som gjengir ansiktstrekk i fem kategorier: hår/panne, øyne, nese, munn, hake/hals som gir et stort antall ulike muligheter til å sette sammen et helt ansikt, en fantomtegning.
Systemet ble først tatt i bruk i California, og senere i europeiske land, bl.a Tyskland hvor norske tjenestemenn studerte praksisen. Utstyret ble i starten leid inn til Norge fra tyske myndigheter, før det senere ble innkjøpt. Prisen var omlag 2000 kr. Systemet viste seg å ha store mangler, og var vanskelig å bruke.
..
Flere norske nyhetsartikler fra 1964 omtaler verktøyet som "Skrinet som fakker forbrytere". Her refereres det til en artikkel i tidsskriftet Det Beste, skrevet av Frederic Sonderen. Ifølge artikkelen er oppfinneren av systemet Hugh McDonald, sjefen for teknisk avdeling ved politiet i Los Angeles, som skal ha fått ideen etter å ha jobbet med fingeravtrykksklassifisering.
"En ny sinnrik oppfinnelse gjør det mulig å lage et portrett av en ransmann selv om han ikke står i forbryteralbumet. Oppfinnelsen, som kalles et identisett, brukes nå av 600 lokale politikorps rundt om i USA og også i mange andre land, og den er blitt mange forbryteres bane. Settet består av en liten trekasse som inneholder 536 diapositiver i størrelsen 10 ganger 13 centimeter. Det er 130 bilder av forskjellige typer hårvekst og frisyrer, 37 neseformer, 102 typer øyne, 52 forskjellige haker, 40 sett lepper; dessuten forskjellige typer øyenbryn, skjegg, barter, rynker, briller, hatter og luer, kort sagt alt som trenges til å sette sammen et bilde som gir en god likhet av nesten alle typer ansikter. Det hele er ord-
net i grupper og undergrupper som det er lett å finne fram til ved hjelp av en indeks. Under veiledning av en spesialutdannet kriminalbetient klarer offeret for en ransmann som regel å komme på flere detaljer enn han først kunne huske ved forbryterens ansikt. Han blir vist en liste over 49 av de mest alminnelige hårfasonger, som han så kombinerer med for eksempel kraftige øyenbryn, høye kinn ben, en liten gretten munn og briller. Betienten plaserer diapositivene med disse trekkene på et gjennomsiktig hvitt brett, og et ansikt begynner å ta form. Den bestiålne leter videre i indeksen og velger en nese, et par øyne og en hake. Politimannen finner fram de tilsvarende diapositivene, og etter et par mindre korrigeringer med tilsvarende utskiftinger av dia positiver har bildet fått en slående likhet med ransmannen. Hvert diapositiv er merket med en kodebokstav og et tall. H-66 for ekbetegner en busket manke, H-35 en skallet isse. Når bildekominasjonen er ferdig, kan man avlese hele koden nederst på bildet og sende den pr. radio til andre politikorps som arbeider med samme system. Eller man kan fotografere bildet og sende kopier til politistasjoner, havner, jernbanestasjoner og flyplasser."
(Kilde: Moss avis 03.07.1964)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».