Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er 13,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,9 centimeter lang og om lag 2,6 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,7 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Øverst på høyre side av øksehodet (sett i øksebrukerens perspektiv) finner vi stempelet «K. KNUDSEN MJØNDALEN» sammen med avbildninger av to medaljer denne smeden hadde oppnådd under vareutstillinger der han hadde vist produktene sine. Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker patenterte denne typen merkeøkser i 1908.
Denne øksa har et drøyt 60,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet.
Merkekart for Glomma knytter denne øksa til tømmer som ble annammet på vegne av firmaet Bay & Torp (merke nr. 223)
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
