Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Øksehode – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked.
Øksehodet (den smidde delen) er snaut 14,3 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 9,0 centimeter lang og om lag 3,1 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Det er en sprekk i godset i underkant av øyet. Nederst på bladet er det utsmidd en drøyt 3 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko» (målet er tatt i ytterkant, der denne komponenten er smalest). Eggprofilen er formet som omrisset av en fugl med utspente vinger. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Bokstavene «OT» - antakelig smedens initialer - er antakelig smedens initialer.
Dette øksemerket ble ifølge merkekart for Glomma fra 1921 bruk til tømmer som ble innkjøpt på vegne av Lillestrøms Cellulosefabrik, en treforedlingsbedrift som var i virksomhet fra 1908 til 1943 (de første åra under navnet «Lillestrøm Sulfitfabrik»).
Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
