Bøheringsspel - Anund Roheim

Anund Roheim var ein av storspelemennene i Norge på 1900-tallet. Som følgje av det store kontaktnettet sitt i Norge og i Amerika var han kanskje den som var mest kjent som spelemann utanfor Telemark. Det er ikkje så lett å skrive ei relativt kortfatta framstilling om ein spelemann som var med på så mykje som Anund Roheim. Bror til Anund, Jørgen Roheim (f.1929), har skrive ein detaljert biografi om han, der mykje informasjon om meisterspelemannen er å finne. *

Anund Roheim Biografisk skisse *2

Anund Roheim ble født i nærheten av Bø i Telemark i 1913. Allerede i åtteårsalderen var han interessert i hardingfela, Norges nasjonalinstrument. Den første fela hans gjorde en av de ansatte på farens gård til ham av en sigarkasse. Interessen var imidlertid så sterk at han snart fikk tak i en egen fele. Da han var ni år, begynte han å ta timer hos den senere så berømte felespiller Torkjell Haugerud, en av gigantene blant norske spelemenn og komponister. Da han var ti, vant han sin første konkurranse i juniorklassen. Hvert år deltok han i forskjellige konkurranser og vant hver eneste gang inntil han ble gammel nok til å delta i voksenklassen. I 1939 ble han Norgesmester. Han beholdt denne ettertraktede tittelen uten avbrytelser til 1950, da han forlot Norge og emigrerte til USA. Som norsk-amerikaner fortsatte han sine anstrengelser for å bevare, opprettholde og sikre sin norske arv og kultur.

Ofte har man kunnet høre Anund Roheim si: "Jeg er stolt av å være amerikaner, men det betyr IKKE at jeg må kaste vrak på min nasjonale arv. Jeg elsker Norge, folket, skjønnheten og kulturen. Jeg brenner for hardingfela og for å ta vare på musikken vår. Jeg vil at alle amerikanere skal lære å kjenne og forstå vårt nasjonale instrument. Jeg vil aldri holde opp med å fortelle historien om Norge, kulturen og folket. Det er mitt mål i livet å spille musikk for alle amerikanere, for liten eller ingen fortjeneste, gjennom å bruke mitt talent som felespiller som goodwill-ambassadør for Norge."

I 1950 ble Roheim oppmuntret til å komme til Amerika (Rochester, Minnesota) hvor mange av hans slektninger hadde slått seg ned. Han trivdes med den amerikanske levemåten og flyttet til Great Falls, Montana, hvor han tok i bruk sine ferdigheter som snekker sammen med sin gamle venn, Ed Roem.

I 1952 reiste han til Pomona i California for å forsøke seg på kyllingoppdrett, et foretagende som han hverken likte eller ønsket å fortsette med. Hans interesse for norsk kultur var så sterk at han var pådriver i arbeidet med å organisere en ny Sons of Norway losje i Pomona. Her kunne han utnytte sitt talent som felespiller og fortelle om Norge.

I 1954 kom han tilbake til Great Falls, hvor han gjenopptok sitt virke som snekker og fortsatte å øse av sitt musikalske talent og spille både for gammel og ung i distriktet. På denne måten sørget han for ekte norsk felespill i Sons of Norway losjene, på aldershjem og gjennom radio- og fjernsynsopptredener.

I 1956 mistet han i en forferdelig ulykke to fingre på venstre hånd. Det så ut til å bety slutten på hans karriere som felespiller. Ved ukuelig besluttsomhet, viljestyrke og øvelse gjenvant han evnen til igjen å la norsk folkemusikk lyde fra fela og som hans hjerte var fylt av.

Året 1958 var et høydepunkt i Anund Roheims liv. Han giftet seg da med Anna Margaret Eliason, datter i en staut norsk familie (Ole og Astrid Eliason). Senere samme år reiste han en tur til Norge og vendte tilbake til USA sammen med Eivind Mo, en dyktig felespiller fra Telemark. Eftersom Roheim fremdeles var rekonvalesent, assisterte Mo ham under spilleoppdrag i Sons of Norway losjer, bygdelagsstevner og sammenkomster i Nord- og Sør-Dakota og Minnesota. Igjen bidro Roheims dypfølte hengivenhet for Norge til å utbre landets rike musikk og kultur i det norske Amerika.

Desse premiane og fleire med kan du sjå som eigne bilete i fotoarkivet.

I 1961 var den skadede venstrehånden såpass restituert at han fullt ut hadde gjenvunnet sin kunstneriske dyktighet på hardingfela. Samme år aksepterte han en invitasjon til å opptre på Verdensutstillingen i Seattle. Der var han en uke, spilte og fortalte om Norge og sin musikk. Mens Roheim og hans nye brud oppholdt seg i Seattle-området, underholdt, i Sons of Norway losjer, spilte ved dansearrangementer og til gammeldans og gjorde flere radioprogrammer. Han reiste til Norge 1963 for å studere norsk musikk og kultur i ett år.

Han deltok i alle konkurranser og i Landskappleiken. Bestemt på å leve opp til sitt ry fra gamle dager, vant han adskillige førstepremier. Plasseringene gjorde ham trygg på at han hadde gjenvunnet grepet på fela. Alle som hørte ham, skjønte det umiddelbart. Hans entusiasme hadde gitt ham et helt nytt musikalsk repertoar, som han kunne dele med norsk-amerikanerne i Great Falls-området. I tillegg hjalp han på mange måter Lodsen, losje nr. 138, Sons of Norway, til å få sin egen losjebygning i Great Falls. Som snekker var hans faglige dyktighet og innsats kjærkommen i byggearbeidet.

Ved Sons of Norway, distrikt fires kongress i Williston, Nord Dakota i 1970, var han som spesiell gjest invitert til å opptre under banketten. Samme år etablerte han en norsk import-forretning i Great Falls, Montana, under det treffende navnet "Trollhaugen Norwegian Import".

I 1972 ble han valgt som President i Sons of Norway, losje nr. 138. I november tvang imidlertid hjerteproblemer ham til å gå av som losjepresident og avvikle importforretningen. Efter ett års rekonvalesens hadde han gjenvunnet helsen og pågangsmotet.

I 1974 var han tilbake i sin normale aktivitet som spreder av norsk kultur og ble invitert til å opptre i Spokane, Washington ved en internasjonal utstilling, hvor han kom sammen med grupper fra Norge under Skandinaviske Dager. Denne opptredenen ble fulgt av nytt engasjement ved Smithsonian Institute i Washington D.C., hvor han på oppfordring spilte og gjorde opptak for Smithsonian arkivet.

En av de opplevelser han spesielt satte pris på, var en konsertturne i USA i 1976 sammen med tre av Norges mest fremstående utøvere på hardingfele — Sigbjørn Bernhoft Osa, Leif Rygg og Kjell Midthun. Roar og Brit Svendsen, to av Norges dyktigste folkedansere, kastet også glans over de 16 forestillingene på turneen. Anund Roheim 'var med sin fantastiske humor en publikumsfavoritt som forteller. Denne turneen ble avsluttet med et Norsk folkekunst-seminar i California. Samme år spilte han inn en ny LP-plate "Vårlengt", som omfattet et utvalg av hans kjæreste melodier. Den er tilgjengelig i Skandinavia, Canada og USA.

Mer enn en gang har han vært President i Telelaget i Amerika. Det var under hans presidenttid i 1978 et stort antall fra hans fødested Telemark kom til det årlige stevnet i Fargo.

En åpen hjerteoperasjon i januar 1979 i Spokane, Washington. nedsatte aktiviteten hans for en tid, men han kom seg fint og gjenopptok sitt virke som spreder av norsk kultur. Allerede i april opptrådte han som vanlig og reiste til Universitetet i Boulder, Colorado, for å spille for Ingvar Sodals klasser og for Sons of Norway losjene i dette området.

I juni var han gjestefelespiller ved Mary Ann Tornes' tradisjonsbryllup i Sisseton, Sør-Dakota. Helsen bedret seg dag for dag, og han aksepterte en invitasjon til å komme til Minot, Nord Dakota for å gi en konsert ved Norsk Høstfest. I november var han atter i Balkan Kultursenter i New York City; reiste derfra til Maryland for å spille i et jødisk bryllup og vdere til Vest Virginia for å gjeste som felespiller for en norsk folkedansgruppe, som var på turne.

Mens han oppholdt seg på østkysten, fikk han også tid til en konsert i Washington D.C., arrangert av Ronald Marlenee, kongressmann fra Montana. Under Washington-oppholdet ble han dessuten anmodet om a spille inn en 90-minutters konsert med sin musikk for Kongressbiblioteket. En kopi av dette opptaket er arkivert i biblioteket til Montana State Capitol Helena.

Hans skarpe forståelse for selve felekonstruksjonen og nødvendigheten av omhyggelig justering, pleie og reparasjon av sine mange egne feler ledet ham til å starte et feleverksted, men han begrenset seg slik at det ikke ble noen fysisk belastning. Senere samme år mottok han invitasjon fra Sons of Norway til å lede et praktisk hardingfeleseminar i Sun Valley i California.