Elisabeth Balstad

Elisabeth Balstad er født i 1938 og oppvokst i Sørfold i Nordland, og har bodd og arbeidet i Overhalla siden 1964. Her ble hun med i opprettelsen av Namdal Kunstgruppe i 1975, som ble dannet som et resultat av Kunstneraksjon -74. Kunstneraksjon -74 var en fagpolitisk bevegelse som arbeidet for å bedre kunstnernes økonomiske og sosiale forhold. Det ble stilt krav om mer offentlig bruk av kunst og bedre arbeidsvilkår for kunstnerne. Som en følge av kunstneraksjonen ble viktige ordninger som Utsmykningsfondet, vederlagsordningen og garantert minsteinntekt opprettet.

Kunstneraksjonen forandret ikke det faktum at de fleste oppdrag og utstillinger var å finne sentralt, og de fleste stipendene ble tildelt kunstnere i hovedstaden og de største byene. Med Namdal Kunstgruppe ble også kunsten og kunstnernes vilkår i distriktene satt på agendaen. De arbeidet for å profesjonalisere kunstfeltet i regionen ved å skape et miljø rundt kunsten, jobbe fram utstillinger og utsmykningsoppdrag, og de samarbeidet etter hvert med fylkeskommunen i saker som omhandlet billedkunst og kunsthåndverk. Deres aktivitet bidro til å styrke kunstfeltet i Namdalen, og var medvirkende til at Nord-Trøndelag fylkesgalleri (nå Kunstmuseet NordTrøndelag) ble etablert i nettopp Namsos.

Som kunstner bosatt i distriktet har også reisene vært viktige for Balstad. Å kunne dra ut for å se hva som rører seg i kunstmiljøene i de større byene, og også for å finne inspirasjon i andre landskap, har vært avgjørende. Gjennom stipender og gjesteatelier har hun hatt opphold blant annet i India, Island, Stockholm og Svinøya i Svolvær, og impulsene fra reisene kommer til syne som nye uttrykk og vinklinger i maleriene.

Elisabeth Balstad har deltatt på Høstutstillingen, Trøndelagsutstillingen og UKS Vårutstilling, og hatt separatutstillinger blant annet i Trondhjems kunstforening, UKS, Kunstnerforbundet, Galleri Plaisiren i Stockholm, Trøndelag senter for samtidskunst og Rogaland kunstnersenter. Hun er representert i samlingen til Nasjonalmuseet, Kunstmuseet NordTrøndelag, Oslo kommune, Trondheim kunstmuseum og Equinor. Som kunsthistoriker med hovedfag fra Universitetet i Bergen har Balstad også vært virksom med formidling av kunst og kunsthistorie gjennom foredrag og artikler. Fra 1983 til pensjonsalder mottok hun statens garantiinntekt for kunstnere.

Studieturen til India i 1973 ble en sterk opplevelse, og under dette oppholdet blir Balstad inspirert av indisk filosofi. Hun blir opptatt av midtaksen, som er et sentralt komposisjonsprinsipp i indisk kunsttradisjon, og man aner en åndelig dimensjon i bildene. Maleriene fra denne tiden beskriver hun som kosmiske rom.

“Livet er en bevegelse i rom og all den erfaring vi får, åpner for nye rom. Bildene mine er indre landskap, og de er også inspirert av ytre landskap.” (fra NRK: Pan fra 3. juni 1977)

I bildene ser vi mørke landskap med en opplyst horisont i det fjerne. De organiske objektene i forgrunnen ligger utenfor lysets rekkevidde, og man opplever et sakralt møte mellom to verdener – den fysiske og åndelige. 

Hør Balstad fortelle om inspirasjonen fra India her:

Landskap fra reiser og barndommen er viktig for Balstad. Hun vokste opp i et kystsamfunn, prisgitt naturkreftene, omgitt av mektige fjell og åpent hav. Balstad beskriver at angsten for det bunnløse hav har fulgt henne hele livet. Naturen er et tilbakevendende tema i maleriene hennes, og har blitt gjenstand for en øvelse i form og materialitet: Hvor mye kan jeg forenkle før tingen mister sin betydning? Gjennom sine undersøkelser av form, lys, materialitet og natur ønsker hun å oppnå en poetisk opplevelse i bildene.

Motivkretsen, med båt/båtstø, berg, saltstein, treet og sjø, springer ut fra reiser og erindringer om barndommens natur. Nettopp barndommen er viktig for Balstad, og hun beskriver den som ditt eget personlige rom: det er det første landskapet du åpner deg for, og som du har med deg hele livet.

Lyset og materialiteten spiller en sentral rolle i disse bildene, og overflaten er omhyggelig bearbeidet til levende flater. Kontraster i struktur, farger og lys forklarer og opphøyer formene. Noen ganger er det risset i malingen slik at overflaten sprekker opp og slipper lyset ut. Samspillet mellom lys og materiale ser vi i Fragment. Nesten borte, Båter. Natt, Deep Blue Sea og andre verk hvor forenklede former med utspring i minner er utgangspunkt for verket.

I tillegg til å fordype seg i formspråket, er det spesielt to tema som gjentar seg i Balstads kunstnerskap: natur og kvinneliv.

På 70-tallet engasjerer Balstad seg i naturvern, i likhet med mange andre samtidige kunstnere. EF(EU)-debatten raser over landet i 1972, og mange frykter store naturødeleggelser i kjølvannet av EU og teknologisk og industriell utvikling. Landskapsmaleriet får en renessanse, ikke som sublime bilder, men som forstyrret natur. Truet-maleriene har klare referanser til naturvern, og her bruker Balstad industrielle former brutalt plassert i landskapet. Stripene Balstad anvender, varsler om fare. Møtet mellom disse forstyrrende elementene og landskapet fremmer ikke ett politisk budskap, men gjør oss oppmerksomme på industriens trussel.

Tradisjonelle syn på kvinnerollen var fremdeles rådende på 70- og 80-tallet. Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister i 1981, men en kvinne i en sterk rolle var fortsatt kontroversielt. I fisker- og bondesamfunn var det likevel kvinnene som driftet husholdningen, og de var sterkt til stede i Balstads oppvekst. Kvinner blir hyllet av Balstad på flere måter og i flere perioder: portalene, de rosa bildene, og Splittra-maleriene.

Rosa ble en farge som Balstad fordypet seg i fordi den var så sterkt forbundet med kvinnen. Hun følte motstand mot assosiasjonene fargen ga henne, og ønsket å utforske fargen og kvinnerollen. Balstad sier selv at kvinner som kjemper mot sin rosa skjebne var inspirasjonskilden.