Gouache av jakt POLARSTJERNEN, F. Sørvig 1858. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Skipsportrett

By Gry Bang-Andersen/ Bergens Sjøfartsmuseum

Før fotografiet ble allment utbredt på slutten av 1800-tallet var det å lage tegning, trykk eller maleri den enkleste måten å avbilde et fartøy på. Det finnes ulike former for malerier og avbildninger av skip, én av disse sjangerne kalles skipsportrett eller skutemaleri.

Skipsportrettsamlingen på Bergens Sjøfartsmuseum

Et skipsportrett er en malt avbildning av et fartøy som har eksistert. Maleriet er utført med hensikt å bli solgt, og gjengir et navngitt skip, fortrinnsvis i handelsflåten. Skipsportrettene ble veldig populære i seilskutenes storhetstid på midten av 1800-tallet, og ble produsert i tusenvis. En del av maleriene ble siden solgt eller donert til kyst- og sjøfartsmuseer, hvor de fortsatt er sentrale i formidlingen av sjøfartshistorien. På museene fungerer maleriene som representasjoner som skal belyse forhold som rederitilhørighet, rigging eller tonnasje, siden selve fartøyene har vært for store til å stilles ut. Bergens Sjøfartsmuseum har en av landets største samlinger av skipsportretter. Den inneholder over 600 bilder og består hovedsakelig av malerier av fartøy knyttet til Bergen og bergenske kapteiner og skipsredere fra perioden 1790–1920. Samlingen har blitt systematisk bygd opp over 120 år og gir et solid utgangspunkt for å studere byens skipsportrett.

De eldste skipsportrettene

Tradisjonen med å male skipsportrett oppsto sannsynligvis i Italia i andre halvdel av 1700-tallet og spredde seg raskt til større havnebyer i Nordvest-Europa. På slutten av 1700-tallet var fremstillingsmåten enhetlig, og med klare paralleller til verftenes byggetegninger. På 1700-tallet måtte alle dansk-norske skip i fart på Middelhavet føre Dannebrog med kong Christian 7. monogram (C7), for at flagget ikke skulle forveksles med det maltesiske flagget.

Ukjent fullrigger med full seilføring i rom sjø. Skipet fører dansk flagg med monogrammet til kong Christian 7. og i masten føres en rød vimpel. Signert Egido Filati Sece in Acona 1783. GBA/ Bergens Sjøfartsmuseum

Skipsportrett av briggen WENSKAB, ført av kaptein Herman Friele i 1796. I akter fører skipet dansk handelsflagg med C7 i korset. Tre menn og en livbåt skimtes ombord på fartøyet. Ukjent kunstner. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Brigg ENDRÆGTIGHEDEN (EENDRÆGTIGHEED) ført av kaptein David Brunchorst fra Bergen. Signert (Antatt signatur: Egidius filati *har tegnet*): Egidius filati Delineavit 1790. GBA/ Bergens Sjøfartsmuseum

Felles for skipsportrettene var at de fulgte samme mal, enten de ble malt i Bergen, Liverpool, Napoli eller Venezia. Antagelig har skutemalerne hentet inspirasjon hos marinemalernes maleri av berømte sjøslag. Interessen for å male sivile handelsskip spredte seg raskt, og mange sjøfolk så nok en mulighet til å skaffe seg et levebrød på land som skutemaler. Etter hvert fantes det skutemalere i store havnebyer verden over.

Kjennetegn på skipsportrett

Et typisk skipsportrett består av fire hovedkomponenter: Fartøy, himmel, sjø og staffasje. Utformingen av disse fikk gjerne et stereotypt preg hos den enkelte skutemaler, og kan bidra til å identifisere skutemaleren selv om signaturen mangler. Fordi skipsportrettet var underlagt klare krav til systematisk gjengivelse, hadde skutemalerne lite rom for subjektive tolkninger. Et skipsportrett skulle gi en korrekt gjengivelse av skipet og inneholde så mye informasjon om det som mulig. Samtidig skulle skipet framstilles på sitt vakreste, derfor ser vi ikke lappete seil eller maling som skaller av. Skipet ble vist fra siden, som regel med full seilføring. Men kravene til å vise detaljer kunne gå på bekostning av det realistiske bildet av fartøyet under seil. Ofte ser man flagg og seil oppspent i skipets lengderetning, selv om bølgene viser vind som blåser fra forskjellige kanter. I tillegg var det vanlig å utstyre maleriet med et eget felt under motivet hvor skutens navn og hjemby, og navnet på kapteinen som førte skipet ble påført.

Gouachene vi ser rett under er malt av Luzzo-familien, som holdt til i Venezia. Familien var aktive skutemalere fra 1850 årene til rundt 1900. De viser tydelig hvor skjematisk bildene ble malt, og hvordan den samme bakgrunnen ble brukt gang på gang.

Her ser vi brigg FREYA fra Bergen. Skipet fører enkle mersseil og signalflagg med X16 i bakre mast. Bakgrunnen viser Marcusplassen og Dogepalasset. Tilskrevet Luzzo. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Brigg NORDLYSET fra Bergen utenfor Marcusplassen i Venezia i 1871. Kapteinen het Christopher Huun, og han hadde antageligvis et mannskap på 12. Signert Luzzo Viz (Vincenzo Luzzo) Venezia. GBA/ Bergens Sjøfartsmuseum

Skonnert BETTY fra Helsingborg ført av kaptein Oluf Theodor Hanssen. I masten vimpel med skipets navn, unionsflagg, samt det svenske flagg med unionsmerke i akter. Signert Gio (Giovanni) Luzzo 1861 GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Skipsportrett av briggen NEEW ED fra Bergen. Skipet ble ført av kaptein I de Fine i 1876 og hadde antageligvis et mannskap på 9. Norsk flagg med svensk-norsk unionsmerke i akter. Usignert, tilskrevet Luzzo. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Gouachen viser bark NORDNÆS fra Bergen. Vimpel med NORDNAS og X17 i toppmast, og norsk flagg med unionsmerke i akter. Skipet ble ført av kaptein H. I. Engelsen i 1873. Signert Gio Luzso (Giovanni Luzzo) Venedig. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Bergens skutemaler Fredrik Martin Sørvig (1823-1892)

Fredrik Martin Sørvig ble født i Bergen 1. januar 1823, og er Bergens best kjente skutemaleren. Faren hans het Knudt Sørvig og var materialforvalter på Bergenhus festning. Som 14-åring ble Sørvig malerlærling. Han viste kunstneriske evner, og fikk stipend til videre kunstnerisk utdannelse. Dette stipendet fikk han ikke benyttet, da faren hans ønsket at han skulle fortsette i malerlære. Han tok borgerbrev som malermester i Bergen i 1847, og i 1852 ble han ansatt som teatermaler ved Det norske Theater. I forbindelse med jobben ved teateret gikk han på kurs i perspektivtegning, og fikk også midler til å dra på studietur til Dresden, hvor J. C. Dahl var professor. Under ser vi noen av Sørvigmaleriene i Bergens Sjøfartsmuseums samling.

På maleriet ser vi fullrigger OCEAN på åpen sjø med full seilføring. I akter fører hun svensk-norsk unionsflagg. Til høyre i motivet sees samme skip fra akter. Signert T. Søvig 1877. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Skipsportrett av jakten SØEPLOVEN fra Bergen. Jakten ble ført av kaptein Thor. Erichsen. Skipet sees også fra akter til høyre i motivet. Signert F. S. 1864. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Bildet viser jakten POLARSTJERNEN fra Bergen. Hun fører vimpel med skipets navn i masten, samt norske flagg akter. Jakten ble ført av kaptein P. Pettersen. Signert F. Sørvig 1858. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Underglassmalerier fra Antwerpen

Petrus Weyts (1799–1855) og sønnen Carolus Weyts (1828–1876) var aktive skutemalere i havnebyen Antwerpen i perioden 1820–1870. I tillegg produserte den andre sønnen, Ignatius Weyts (1840–1889), underglassmalerier i samme stil som sin far, men etter ham finnes det få signerte malerier. Far og sønner spesialiserte seg på å lage underglassmaleri, en teknikk få behersket. Skipsportrettene ble malt speilvendt på baksiden av glasset, en metode som ga rom for stor detaljrikdom. Underglassmaleriene var sjeldne da de ble produsert og enda sjeldnere i dag. Det var få produsenter, maleriene var svært kostbare og ble lett ødelagt. Byen Vlissingen i Nederland, med kirkespir og vindmøller, ble ofte brukt som bakgrunnsmotiv i Weyts-familiens malerier.

Maleriet av brigg COLUMBA ble malt ca 1840-1844. Skipet fører rent, norsk flagg på fortoppen, og navnevimpel på mesanmasten. Skipet ble ført av kaptein Peter Wærness fra Bergen. Usignert, tilskrevet Petrus Weyts. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Bilde av brigg OLAV KYRRE fra Bergen. Skipet ble ført av kaptein Niels N. Fischer i 1840. Signert P. (Petrus) Weyts Antwerp. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Maleri av skonnertbrigg CORT ADELER fra Bergen. Skipets kaptein var Enoch Helland fra Bergen (1818-1884), og bildet ble malt i 1843. Tilskrevet Petrus Weyts. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Brigg VICTORIA fra Bergen med full seilføring. Skipet ble ført av kaptein H.J. Boye i 1841. Maleriet er knust og påmontert nytt glass for å beskytte underglassmaleriet. Signert P. Weyts, Antwerp. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Skonnertbrigg MAGDALENE CHRISTINE fra Bergen. Skipet ble ført av kaptein O. L. Wilhelmsen, og bildet ble malt i 1844. Ikke signert, tilskrevet Petrus Weyts. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Utover på 1800-tallet ble teksten mer kortfattet og diskret, og ofte finnes ikke mer info enn skipets navn malt med ørsmå bokstaver på navnebrettet i baugen. For de maritime museene ligger det en særlig dokumentarisk verdi i skipsportrettene fordi de også skildrer den skipstekniske utviklingen.

Flerskipsbilde av DS FOLGEFONDEN og DS VIKINGEN under fart. Begge dampskipene fører vimpel med sildesalaten og norske handelsflagget med svensk-norsk unionsmerke. Signert T. Søvig 1877. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Flerskipsbilde av brigg MERCANTIL, bark MINERVA, bark DRONNING VICTORIA, brigg VIRGO, skonnert FREDRIK STANG, brigg CONCORDIA, fullrigger NORGE og brigg OLAV KYRRE. Signert F. Sörvig 1861. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Håndkolorert fotografi av DS NORDKYNN i Venezia. Fotografiet har akkurat samme perspektiv og bakgrunn som skipsportrettene som Luzzo-familien produserte fra 1850-årene. Signert A. Luzzo 1903. GBA/Bergens Sjøfartsmuseum

Produksjonen av skipsportrett nådde et høydepunkt i perioden 1850– 1880, for så å forsvinne frem mot første verdenskrig. Da hadde seilskipene utspilt sin rolle og fotografiet hadde utkonkurrert portrettmaleriet både på pris, dokumentasjonsverdi og produksjonstid.

Vil du lese mer om skipsportrett?

Brit Berggreen, «Identifisering av fartøyportrett» i Norges sjøfartsmuseums årbok 1973 (Oslo: Norsk Sjøfartsmuseum, 1974)

Gösta Webe, «Kaptenstavlor – fartygsporträtt» i Sjøfartshistorisk årbok 1971 (Bergen: Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum, 1972)

Gry Bang-Andersen, «Skipsportrettet – fra erindringsbilde til museumsobjekt» i Norsk museumstidsskrift, Årgang 5, nr. 2-2019. (Universitetsforlaget, 2019)

Carl Henrik Lampe, En systematisk gjennomgang av et utvalg norske skutemalerier fra det 19. århundre. (Upublisert masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2006)

Bergens Sjøfartsmuseums skipsportrettsamling på DigitaltMuseum:

Mange av våre skipsportrett er utstilt på museet, men de fleste er plassert på magasin. De aller fleste skipsportrettene er nå digitalisert og kan sees på DigitaltMuseum.