Kapteinen fra Halden og koleraen

Sommeren 1848 var det urolige tider med revolusjon i Paris, krig i Slesvig – Holstein og arbeideroppstander hjemme. Det ble sendt tropper fra Norge til Syd-Sverige i tilfelle uroen bredte seg fra Tyskland og nordover, men tanken var også å sende dem direkte til Tyskland. Både fra Christiania, Tønsberg og Fredrikstad ble det skipet ut soldater, og alle ble satt i land i Malmø der kong Oscar hadde tatt et langvarig opphold.

En av de som ble satt i regulær troppetransport var skipper Carl Fredrik Diriks på dampskipet «Nordcap». Han ble siden mer kjent som fyrdirektør med tilnavnet Fyrdiriks, og beskriver farten i en munter-bister og levende stil. Da han like etter skulle på spesialseilas til Wismar med prøyssiske diplomater, kom han i karantene på tilbaketuren fordi Wismar var mistenkt for kolera. Tiltakene var skrale: I stedet for et gult karanteneflagg ble det heist et forkle, og selve isolatet i København var det så som så med – det kom og gikk besøkende om bord, og mannskapet var selv mer i land enn om bord.

Det var under denne tiden Diriks enten fikk høre eller opplevde historien om haldenskipperen som fikk kongebesøk. En dag majesteten var ute og spaserte i Malmø sammen med sine ministre og generaler ble de overfalt av tordenvær med styrtregn. Den nærmeste og eneste redningen var en norsk brigg med kaptein Gløersen fra Halden om bord. Kaptein Gløersen ble meget overrasket over å få kahytten plutselig overfylt av høytstående personer, og for å ordne opp stilte han seg i kahyttdøren og ropte ut på dekk «Alle dem som ikke er av generals rang går i lasta!» Utsagnet førte til applaus og latter i kahytten, men om kongen eller andre tok noe initiativ til å få de med mindre gull på uniformene over i lasterommet, vet vi ikke.

Om ikke annet, så viser historien at krisetider og smitte kan føre til gode historier, og det er det en lang tradisjon for, helt fra 1300-tallet da Svartedaudens herjinger dannet bakteppet i novellesamlingen «Decameronen». Gløersens skip var «Urania» av Halden, som nylig hadde kommet til byen. Skipet var eid av rederen, hans svoger og en til, og hadde 10 mann om bord.

Kaptein Gløersen var Børge Christian Gløersen (1798-1853), som faren prøvde å få inn i det militære, og som tjenestegjorde i 1814. Men til sjøs ville han, og der ble han. Han var med å stifte sjømannsforeningen i Halden to år etter «kongebesøket», og var bror til Thrine Anker på Rød. For å gjøre historien om smitte komplett, døde han ironisk nok selv av kolera i Christiania i 1853.

Etter «Fyrdiriks tegner og forteller» (1924), «Slekten Gløersen med sidelinjer» (1929) og Fjelds maritimhistoriske samlinger, HhS.