Norsk skipskaptein som tok tjeneste i Fristaen Kongo (EIC) fra 17. april 1902, Arbeidet på vedstasjonen «Black River» (Lisha). Med en dagsseilas mellomrom var det gjerne plassert en vedpost langs Kongofloden. Alle dampskipene ble fyrt med ved. På vedstasjonene kunne de laste ferdig hogget ved. En offiser eller sjømann var ansvarlig for posten og hadde en betydelig kongolesisk arbeidsstyrke under seg. "Black River" var to dagsreiser fra Léopoldville (Kinshasa), og var plassert like sør for den tidligere vedposten Lisha. Stensnæs var involvert i en rettsak om smugling av absinth inn i Kongo, men ble frikjent i Boma. Stavanger Aftenblad offentliggjorde et brev fra ham i november 1904, der han forteller ved hjemkomsten at han har vært 22 måneder i Kongo og at hadde bestemt seg for om han skulle søke på en ny term.
Personalpapirene viser 20 måneders Kongotjeneste med hjemreise i slutten av desember 1903 og det er ikke registrert flere opphold. Steensnæs seilte i den norske handelsflåten før Afrika. Da Steensnæs døde i Brooklyn stod han oppført som ugift maler
Les archives africaines, Ministère belge des affaires étrangères, RM 4063 (872) D11.673 (K2177)
Jenssen-Tusch, Harald. 1902. Skandinaver i Congo. Svenske, norske og danske mænds og kvinders virksomhed i den uavfhengige Congostat. København: Gyldendalske Boghandel - Nordisk Forlag, s. 403
Jæger, Alexander. 2020. «‘I Civilisationens Navn!’ Om norske avisers dekning av Fristaten Kongo, norske kongofarere og den internasjonale humanitære debatten, 1900-1908». Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, IAKH, Oslo: Universitetet i Oslo, s. 71
Godøy, Bjørn. 2010. Solskinn og død. Nordmenn i Kong Leopolds Kongo. Oslo: Spartacus.
Tygesen, Peter, og Espen Wæhle. 2007. Kongospor: Norden i Kongo, Kongo i Norden. Oslo: Universitetets Kulturhistoriske Museer.
Wæhle, Espen. 2019. «Kolonialismens dampende fartøy i Kongostaten». I Mennesket og Havet, 73–98. Årbok for Norsk Maritimt Museum 2019. Oslo: Norsk Maritimt Museum.