Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Skyveklave for diametermåling og volumberegning tømmer, altså en såkalt «kubikklave». Redskapet er lagd av stål. Det har en 52,3 centimeter lang, rett linjal med rektangulært tverrsnitt (2,4 X 0.4 centimeter). I den ene enden er det påtappet en rettvinklet 20,3 centimeter lang klavearm (målt langs innersida, 23,4 centimeter utvendig) som smalner noe mot ytterenden. Klaven har også en bevegelig arm med samme lengde og samme vinkling i forhold til linjalaksen. Denne armen er smidd sammen med en fal som tjente som handtak når den bevegelige klavearmen skulle posisjoneres under målingsarbeidet. På tverrenden av denne komponenten er det montert en fjærbelastet stålhendel, der endeleddet, ved hjelp av en vingemutter i den andre enden, kan låses i en bestemt posisjon, basert på tommemål på klavelinjalens tverrende. På den ene sida av aluminiumsdekselet på handtaket er romertallene IIIX, IIX, IX og X innstemplet. På den andre sida finner vi tallrekka XIV, XV, XVI, XVII og XVIII. Disse tallene refererer antakelig til relevante lengdemål på tømmerstokker, oppgitt i halvmetere. Ved å sammenholde disse tallene med tallrekker på klavelinjalens langsider kunne man lese av stokkvolumene, målt i liter. Den ene flatsida har også en diameterskala i centimeter, mens tommediametere avleses på linjalens tverrende. Alle mål avleses ved den bevegelige klavearmens innerkant. Ved bruk av diameterklave sparte tømmermålerne mye kontorarbeid med volumberegninger med utgangspunkt i lengde- og midtmål. Produsentens stempel er plassert på en av klavelinjalens ytterender.
Denne klavetypen skal være konstruert av Ole S. Øvergaard (1873-1945) fra Lillestu Koppang i Stor-Elvdal, som på dette tidspunktet var driftsbestyrer på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal. Den ble mønsterbeskyttet i 1914. Bare de første kubikklavene hadde volumer angitt i hele liter, senere grovere inndeling.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
