Bryne

About the object

• about
  Bryne fra brynesteinsbruddet i Eidsborg i Vest-Telemark. Det er lagd av en lysegrå. finkornert sandsteinsbergart. Formen later til opprinnelig å ha vært rektangulær - 16,1 X 5,2 X 2,9 centimeter - men det er slått vekk noen skår i to av hjørnene. Slike bryner var en stor salgsartikkel fra den lille Eidsborggrenda Et parti ble ...

  Bryne fra brynesteinsbruddet i Eidsborg i Vest-Telemark. Det er lagd av en lysegrå. finkornert sandsteinsbergart. Formen later til opprinnelig å ha vært rektangulær - 16,1 X 5,2 X 2,9 centimeter - men det er slått vekk noen skår i to av hjørnene.

  Slike bryner var en stor salgsartikkel fra den lille Eidsborggrenda Et parti ble innkjøpt for videre salg i museet. Form: Rektangulær

  Expand text Collapse text
• Designation Bryne
• Alternative name Eidsborgbryne
• Identifier SJF.06702
• Indexing term Fôrsanking Eggredskaper Geologi Håndverk, verktøy, snekring
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengde16.0 cm
  • Bredde5.1 cm
  • Tykkelse2.3 cm
  • Vekt580.0 g

• Materials Sandstein

• Techniques Saget

• Other information

  Gode bryner var et viktig hjelpemiddel når en skulle kvesse eggredskap, som ljå, kniv og øks. Og med den spesielle kvaliteten skiferen fra Eidsborg hadde ble brynene derfra attraktive. Handel med slik stein kan føres langt bakover mot forhistorisk tid, og i Vest-Telemark mener at brynesteinsomsetningen var årsak til at Skien by ble anlagt i middelalderen. Det er nok grunn til å anta at blant annet tømmeret som ble fløtet nedover på vassdragene mot fossene ved utløpet av Hjellevannet hvor det kunne lastes i skip som fraktet det ut på det nordvesteuropeiske markedet var viktig i en slik sammenheng. At brynene var attraktive produkter vitner funn av sannsynlige Eidsborg-bryner, ikke bare i Norge, men også i nabolandene Sverige og Danmark og til og med i Polen og England om. På nettstedet «Telemarkshistorier» kan man blant annet lese følgende om dette:

  «Arbeidet med å bryte stein i brynesteinsbrudda i Eidborg foregikk altså fra 700-tallet og fram til utpå 1950-tallet. Å bryte hardstein var vinterarbeid. Det var mindre å gjøre på gårdene da. Dessuten var steinen letere å bryte når det var frost. Hardstein var den steintypen som ble eksportert. Bløtsteinen, som ble brukt lokalt, kunne utvinnes uansett årstid. Tida mellom våronn og slåttonn var gjerne tidspunktet for utvinningen av denne steintypen.

  Brynesteinen skulle fraktes ned de bratte kleivene ved Eidsborg til Lastein nede ved Bandak – omtrent der hvor kanalbåtene legger til i våre dager. Tidlig på 1800-tallet ble det anlagt vei her, og det ble mulig å bruke slede på strekningen. På ett sledelass gikk det 1200-1300 bryner. Turen ned de bratte kleivene var vanskelig. Hestene brukte vintersko med brodder. Hvert lass veide om lag ett tonn. Det var vanlig å greie en og en halv tur om dagen, det vil si full tur og opplasting til neste dag. To timer gikk til lasting, og to nye timer til lossing av lasset. Brynesteinen ble kjørt på vinterstid når det var sledeføre. Hvis snøføret forsvant, måtte en bruke vogn med hjul.

  I 1880-åra tok industribedriften som etter hvert ble hetende Norrøna Fabrikker over utvinningen og transporten av steinen i Eidsborg. I perioden fra 1897 til 1950 ble det drevet ut ca. 25 millioner bryner som ble sendt til Porsgrunn. Råbryner, slipte bryner og brente bryner ble solgt i et marked som strakte seg fra Sovjetunionen til Argentina og omfattet mange europeiske land. I utlandet ble Norrøna-brynene til vanlig kalt «Lionstone» i England, «Silber-wetzstein» i Tyskland og «Pierre de Norvége» i Frankrike.

  I 1950 ble sliperiet på Norrøna Fabrikker revet, og bearbeidingen av naturbrynestein tok slutt. Dermed var utvinningen av bryner fra Steinberget i Eidsborg historie.»

  Denne historia formidles i vår tid av Vest-Telemark museum.

  Expand text Collapse text