Drivstoffpumpe

Historikken er skrevet av Aksel Baardseth.

Pumpen har stått på Næsten gard i Stange, (gnr. 61, bnr. 1). Den kom dit fra Esso i 1954. Om den ble kjøpt eller bare plassert der, vites ikke. Den ble montert over en jordtank ved et uthus nedenfor gardstunet. Der var den i bruk til diesel for gardens traktorer og skurtresker fram til 1985. Da ble den erstattet av nytt drivstoffanlegg oppe på tunet. I forbindelse med jernbaneutbyggingen gjennom Stange måtte pumpen fjernes og uthuset rives. Våren 2022 fjernet jeg (Aksel Baardseth) pumpen for å berge den. Jeg restaurerte den vinteren 2024-25, det ble gjort på nabogarden Søndre Guaaker (gnr. 94, bnr. 1) i Stange.

Etter grundig rengjøring er det klart at pumpa har hatt de fargene den fremstår i nå. Men det er også klart at den opprinnelig har vært rød, sannsynligvis ensfarget rød. På et tidspunkt er den omprofilert til blå og hvit farge. Den pastellblå fargen innvendig er i tråd med den originale innvendige fargen. Kuppelen på toppen var tapt. Den er det ingen av Næsten’s folk som har sett. Den er rekonstruert etter bilder fra internett. Esso i blå farge på kuppelglasset, er riktig på de pumpene som solgte Extra-bensin den gangen. Normalbensinen het bare Esso. Da var blåfargen byttet ut mot rødt, også Esso-teksten i kuppelen.

Garden Næsten ble drevet av Lars Alhaug fram til 1980 da sønnen Kristoffer overtok og drev den videre fram til 2011. Dagens eier heter også Lars Alhaug og han ga pumpa til Norsk vegmuseum høsten 2025.

Historien om Esso:

Esso’s historie starter med opprettelsen av Standard Oil Company i 1870. Firmaet ble grunnlagt av fem personer med John D. Rockefeller som initiativtager. Bakgrunnen var at den første vellykkede oljebrønnen ble boret i Titusville, Pennsylvania i 1859. Dette funnet skapte et rush lignende gullrushet noen år tidligere. I 1879 overtar Standard Oil Company (SOC) tre fjerdedeler av Vacuum Oil Company. Markedet preges av kaos og i 1882 signerte 41 representanter en avtale og dannet Standard Oil Trust Agreement. Dermed ble Standard Oil markedets sterkeste aktør. Nye organiseringer og strukturendringer fulgte i årene fremover. Selskapet etablerte seg også utenlands, og kom til Norge i 1893. Etter hvert ble Standard Oil sin posisjon i det amerikanske markedet så sterk at de kom på kant med den amerikanske antitrustlovgivningen. Så i 1911 ble firmaet rettslig tvangsoppløst og delt opp i 34 separate selskaper. Et av de nye selskapene, Jersey Standard, opplevde dette året (1911) at salget av bensin oversteg salget av parafin. Tre av disse selskapene er interessante i Esso-historien, nemlig Standard Oil of New Jersey (Jersey Standard), Standard Oil of New York (Socony) og Vacuum Oil. Men Vacuum Oil blir tatt over av Socony i 1931. I 1963 skifter Socony navn til Mobil, og i 1973 skifter Jersey Standard navn til Exxon. Disse to selskapene fusjonerer i 1999 til ExxonMobil.

Drivstoff og oljeprodukter fra Standard Oil ble ofte omtalt som «Standard» eller bare med initialene «SO». Denne forkortelsen ble fonetisk uttalt som ess-o. Fra 1926 var begrepet Esso etablert. Dette kom til å bli merkevarenavnet for drivstoff fra Jersey Standard. Merkenavnet Esso ble i USA beholdt helt til 1972, da det ble erstattet av Exxon. I andre markeder fortsatte bruken av Esso.

Historien om Esso i Norge:

Historien om Esso i Norge strekker seg altså tilbake til 1893. Den gang under navnene Vestlandske Petroleumscompagni (1891) og Østlandske Petroleumscompagni (1893), og fra 1905 også A/S Vallø Oljeraffineri. Aktiviteten startet med distribusjon av petroleum til oljelamper, fraktet rundt med hest og kjerre. Etter hvert kom bensin, diesel og et stort utvalg smøremidler inn i vareutvalget. Selskapets første raffineri lå på Vallø ved Tønsberg. Med bilenes inntog ble det behov for drivstoff som bensin og etter hvert diesel. Begreper som Tiger-benzin og Elephant-benzin dukket opp allerede fra 1915. Tiger og Elephant ble kjente merkevarer utover tyvetallet. Men også skipsfarten trengte drivstoff og ble storforbruker av gassolje, - en variant av diesel. Disse tre selskapene inngikk i 1919 et økonomisk interessefellesskap og da fikk de også en direkte forbindelse til Standard Oil i USA. Med på avtalen var også Norsk Amerikansk Petroleums co, et selskap med utelukkende dansk kapital, representert ved Skandinavisk Amerikansk Petroleumsselskap (som hadde hatt forbindelser så langt gjennom Standard Oil selskapet i Danmark). De første servicestasjonene dukket opp i 1923-24. En gang på tredvetallet dukket varemerket Esso opp for første gang, da i en Bergensavis. Etter andre verdenskrig ble Esso’s virksomhet i Norge konsentrert i Østlandske Petroleumscompagni. Den endelige sammenslutningen av selskapene fant sted i 1953. Den dominerende parten i det nye selskapet var Østlandske Petroleumscompagni. Det nye selskapets navn ble A/S Norske Esso, som i 1987 igjen skiftet navn til Esso Norge AS. Esso Norge AS er et datterselskap av Exxon Mobil Corporation i USA

I 1960 startet Esso driften av oljeraffineriet på Slagentangen ved Tønsberg. Anlegget ble offisielt åpnet sommeren 1961 og bar navnet A/S Esso-raffineriet. Da oljeeventyret startet i Nordsjøen, var Esso på plass. De ble i 1965 tildelt de første lisensene (PL 001–003) på norsk sokkel og var det første selskap som startet leteboring i 1966. I 1967 gjorde selskapet det første funn på norsk sokkel. Esso’s raffineri på Slagentangen ble i 2021 konvertert til drivstoffterminal. Hit importeres Esso’s varer hvorfra de distribueres over hele landet.

Historien om Gilbert & Barker:

Charles Gilbert og John Barker utvikler i 1865 «The Springfield Gas Machine» for rensing av råolje til et destillat egnet for belysning av hus. De utviklet også et distribusjonssystem for destillatet. I 1870 etableres firmaet «Gilbert & Barker Manufacturing Company» i Springfield Massachusetts. De engasjerer sir Hiram Maxim, kjent som konstruktør av Maxim maskingevær, som konstruksjonstegner. Den tyske konstruktøren Nicolaus August Otto konstruerer den første forbrenningsmotoren i 1876. Han tar patent på denne året etter. I 1880 konstruerer Thomas Alva Edison den første elektriske lyspæren. 1884, Standard Oil Company tar over firmaet Gilbert & Barker. I 1903 etableres Ford Motor Company i Detroit, Michigan. I 1910 lanserer Gilbert & Barker sin første drivstoffpumpe – T-1, denne pumper opp drivstoff fra underjordisk tank for så å avlevere det i et kjøretøy. Året etter kommer den første pumpa som måler ut mengden drivstoff. I 1919 flytter firmaet inn i nye lokaler i West Springfield, Massachusetts. Her skal produseres mengdemålende pumper og pumper med beholder på toppen. Disse pumpene har enten glassbeholder eller stålbeholder med vindu i. Drivstoffet skal være synlig for kunden. I tidsrommet 1925-28 produseres modellen Type 177. Gilbert & Barker lanserer i 1929 merkenavnet Gilbarco. Den første elektriske drivstoffpumpen lanseres i 1930. I 1935 kommer første pumpen som også kan beregne prisen på drivstoffet. Ved starten av andre verdenskrig får Gilbarco kontrakt på leveranser til US Army og US Navy verdt over 100 mill. US dollar. På grunn av krigen øker firmaets andel av kvinnelige arbeidere til rundt 40 %. Etter krigsslutt etablerer Gilbert & Barker seg i mange land, både i Europa, Syd-Amerika og Afrika. I 1965 endrer Gilbert & Barker Manufacturing Company sitt selskapsnavn til Gilbarco Inc. Pumpene utvikler seg, Gilbarco er opptatt av at de følger utviklingen og gjør fylling av drivstoff enklere og behageligere for kunden. I 1986 introduseres betaling ved pumpen.

Kilder:

Korrespondanse med Esso Norge AS, Esso Norge AS sine hjemmesider, Gilbarco Veeder-Root sin hjemmeside, Wikipedia, Store norske leksikon og Kristoffer Alhaug (tidligere eier).

Produksjon: 1925 - 1928 (Antatt av NVM grunnet typebetegnelsen.)