Gudbrandsdalsmusea +

  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skjaak-Ola, Sev. Gjerstad, Sylfest Skrinde osv. Alle fraa Lom og Skjaak. 30 selatre + 32 høvrel. NB. Desse tre er meste alle av dei eldste typur i Gudr.dalen; some skriv utan tvil fraa fyre reformasjonen". (jf. Katalog for Lom bygdesamling, 1925). Høvre av bjørk, selvvokst emne med utskåret krone. 1 tømmering mangler, 1 tømmering av jern med 5 cm. lang hals ført gjennom treet til høvreundersiden. Herfra har feste for seleball (selepute) tidligere fortsatt i forlenging av halsen. Fester for seleballer har seinere blitt avfilt i nivå med høvreundersiden. Høvren har ingen hull for annen type seleballfeste. Jernfeste for ryggreim, midt på fremsiden, festet til øyeformet krok slik den er bevegelig. U-formet krok/hempe midt på baksiden, bruk uviss, har muligvis vært brukt til bjelleoppheng. Fester av jern med dekor for oppholdsreimer. DEKOR. Utskåret krone, skåret akantusmotiv og profilerte kanter malt i blått, oransje opp på skurddekor og rød som bunnfarge. Eldste/underste malingslag på skurddekoren ser ut til å ha vært oransje, yngste blått. Smijernsdekor, små rosetter med 6 blader, på fester for oppholdsreimer. Høvret har en fyldig akantus som man kan se det i akantusskurden i perioden 1750-1800, rokokkoinspirerte stengelstubber med bladtunger og bladformer uten stengel. Den liljeformede krone på høvret er et stilelement som Ola Iverson Bræk, 1749-1833, ofte brukte på skapene sine. Malingsbruken med sterkere rød/oransje og blå farge tilhører det tidlige 1800-tallet. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Høvre

About the object

  • about
  • Designation Høvre
  • Alternative name Høvrel (Betegnelse som er brukt i eldre protokoller)
  • Identifier LBY0455
  • Indexing term Seletøy Transport Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • Style/ Period/ Group/ Movement Rokokko 1780-1830. Akantusskurd. Hører til den klassiske folkekunstperioden i Norge ca. 1750-1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

History

    • Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea.

      Aukrustsamlingen. Aukrust har antakelig innkjøpt størstedelen av objektene i samlingen sin i perioden fra han flyttet til Lom 1909 og til de ble kjøpt av Lom Heimbygdlag 1925.

    • Aksesjon: 1925 (KJØP)

    • Annet

    • SamlingsskaperAukrust, Olavsikker

    • Eierskap: 1909 - 1925 (Artikel i Årbok for Gudbrandsdalen 1959)

    • Eierskap: 1925 - 2008

    • Eierskap: 2008

      Gjeld også etter 2008

    • Produksjon - Produsert: 1780 - 1830 (Stilhistoire)

      Rokokkoinspirerte stilelementer, fargebruk fraa begynnelsen av 1800-tallet, liljeform som krone likhet med stilelement brukt av Ola Iverson Bræk
    • ProdusentBræk, Ola Iversonusikker
    • Produksjonsted for original til katalogisert objNorge Oppland Lom & Skjåk kommunesikker
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

Related objects

Classification

References

    • LitteraturreferanseSvein Magne Olsen: Hestekjøretøy Landbruksforlaget
    • LitteraturreferanseArnfinn Engen. Treskurd og treskerarar i Gudbrandsdalen
    • LitteraturreferanseElse Marie Magerøy: Norsk Treskurd

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • Identifier LBY0455
  • Part of collection Lom bygdamuseum
  • Owner of collection Lom bygdamuseum
  • Institution Gudbrandsdalsmusea
  • Date published December 23, 2016
  • Date updated September 17, 2022
  • DIMU-CODE 021026837642
  • UUID f81ad531-3b49-409c-b9f2-4150d853f0e8
  • Tags

There are 158 results for «Seletøy» in Gudbrandsdalsmusea:

Bogtre og høvre

Bogtre og høvre. Et par bogtrær med drått og orering i jern. Høvr...

9 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Høvre

Kjørrn, Estin Guttormsen

Høvre med festehull gjennom tr...

10 pictures

Gudbrandsdalsmusea

1
Høvre

Bræk, Ola Iverson

Høvre. "A 100-161. 62 selatre ...

25 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Høvre

Høvre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skj...

12 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Høvre

Høvre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Skj...

11 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to