I våningshuset kan vi finne spor etter minst tre byggetrinn. Bygningen fremstår i dag som et midtgangshus, og har antakelig fått sin endelige utforming en gang på slutten av 1800-t...
I våningshuset kan vi finne spor etter minst tre byggetrinn. Bygningen fremstår i dag som et midtgangshus, og har antakelig fått sin endelige utforming en gang på slutten av 1800-tallet.
Den doble inngangsdøra har et overlysvindu som er sprosset i sikksakk-mønster. Dette vinduet er, sammen med vindskiene som har sagtann-mønster i nederkant, det eneste av utsmykning utvendig.
Nesten alle vinduene er torams med 3 glassfelt i hver ramme. Mot øst er det trerams vinduer i kjøkken og på kjøkkenloft. I kammerset i første etasje mot øst og vest er det torams vinduer med 4 glassfelt. Det kan synes som om vinduene opprinnelig har stått uten utvendig omramming.
Innvendig er veggene stort sett upanelt tømmer. I stua er det malt staffpanel. I stuekammerset er det umalt staff, og på kjøkkenet malte kryssfinerplater på veggene og mellom takbjelkene. Rommene har tregulv av pløyde bord som i stua, gangen og på kjøkkenet har rester av nedslitt maling. Bjelkene er synlig i alle tak, og bortsett fra i stua og på kjøkkenet, er takene umalte. I andre etasje avslutter takflaten rommet med taktro og åser.
Huset hadde i 1886 to skorsteiner. Disse er i dag erstattet med jernrør som går fra ovnene i stua og på kjøkkenet.
Ovnen i stua er en etasjeovn, merket "Aadals Brug No 83". Ådalsbruk var i drift fra 1850 til 1920. Komfyren som står på kjøkkenet er merket "Trondhjems Mekaniske Værksted No 211". Produksjonen av denne populære modellen startet i 1880 og varte i mange år. Denne ovnen er lagret i kammerset og er erstattet med en noe nyere modell fra Jøtul.
About the object
about
I våningshuset kan vi finne spor etter minst tre byggetrinn. Bygningen fremstår i dag som et midtgangshus, og har antakelig fått sin endelige utforming en gang på slutten av 1800-tallet.
Den doble inngangsdøra har et overlysvindu som er sprosset i sikksakk-mønster. Dette vinduet er, sammen med vindskiene som har sagtann-mønster ...
I våningshuset kan vi finne spor etter minst tre byggetrinn. Bygningen fremstår i dag som et midtgangshus, og har antakelig fått sin endelige utforming en gang på slutten av 1800-tallet.
Den doble inngangsdøra har et overlysvindu som er sprosset i sikksakk-mønster. Dette vinduet er, sammen med vindskiene som har sagtann-mønster i nederkant, det eneste av utsmykning utvendig.
Nesten alle vinduene er torams med 3 glassfelt i hver ramme. Mot øst er det trerams vinduer i kjøkken og på kjøkkenloft. I kammerset i første etasje mot øst og vest er det torams vinduer med 4 glassfelt. Det kan synes som om vinduene opprinnelig har stått uten utvendig omramming.
Innvendig er veggene stort sett upanelt tømmer. I stua er det malt staffpanel. I stuekammerset er det umalt staff, og på kjøkkenet malte kryssfinerplater på veggene og mellom takbjelkene. Rommene har tregulv av pløyde bord som i stua, gangen og på kjøkkenet har rester av nedslitt maling. Bjelkene er synlig i alle tak, og bortsett fra i stua og på kjøkkenet, er takene umalte. I andre etasje avslutter takflaten rommet med taktro og åser.
Huset hadde i 1886 to skorsteiner. Disse er i dag erstattet med jernrør som går fra ovnene i stua og på kjøkkenet.
Ovnen i stua er en etasjeovn, merket "Aadals Brug No 83". Ådalsbruk var i drift fra 1850 til 1920. Komfyren som står på kjøkkenet er merket "Trondhjems Mekaniske Værksted No 211". Produksjonen av denne populære modellen startet i 1880 og varte i mange år. Denne ovnen er lagret i kammerset og er erstattet med en noe nyere modell fra Jøtul.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Våningshuset er i to etasjer. Det er kamlaftet og upanelt. Bygningen står på tørrmurt gråsteinsmur og har åstak tekket med never og torv. Tømmerkonstruksjonen viser at våningshuset har vært bygd i tre stadier. De to første stadiene var ferdige før 1886. Enden mot nord må være bygd på senere.
1. byggetrinn besto av sørlige del av første etasje så langt som til nåværende kjøkkendør (på siden av tunet) og med hovedinngang med soveloft over.
I 2. byggetrinn ble bygningen skjøtt på i lengden til og med det som ble kjøkken. Bygningen ble samtidig påbygd med en andre etasje. Det er mulig at et tilbygg i reisverk, som omtales i branntaksten fra 1886, kan knyttes til dette byggetrinnet.
I 3. byggetrinn ble nordligste del i 2 etasjer bygd inntil som erstatning for delen i bindingsverk. Det er imidlertid bare en enkel tømmervegg i skjøten. Den gamle gavlveggen må være tatt ut da den nye enden ble bygd til. Skilleveggen mellom kjøkken og nordlige del hører derfor konstruksjonsmessig til den nyeste delen og er kamlaftet til denne. Den nye delen er festet til den eldre delen ved at syllstokken er skjøtt ca. 1/2 m inne på den gamle. Likeledes er stokken over første etasjes vindu ført helt inn til skillet mellom 1. og 2. etasje.
Strømsør Fjellgård fra 1839 er den eneste bevarte fjellgården i Troms
Gården ligger mellom 275 og 300 meter over havet med tunet på om lag 285 meter over havet i Østerdalen i Bardu kommune. Gården strekker seg fra Barduelva og opp mot Veslfjellet bak. Den ligger oppe i en sørvest-vendt li, som en stor åpen slette i skogen. Gården består av slake skråninger og åpne sletter med frodige skoglier rundt. Selve tunet ligger på ei egg i den slake lia. Bygningene ligger langsetter terrenget, med våningshuset tronende på kanten av egga og den lange sammenbygde driftsbygningen bak. Det sies at gården og tunet ble lagt nettopp her på grunn av at stedet ble tidligst snøbart om våren. Sammenligna med resten av Troms er det overraskende å finne en gård med såpass store hus inne i «villmarka». Husene var generelt større i Bardu og Målselv enn i kystbygdene. God tilgang til trevirke og nyryddernes byggetradisjon kan ha virket inn på resultatet. Låven på Strømsør er et godt eksempel på byggeskikken i området.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».