I Fristaten Kongo (Den demokratiske republikken Kongo) var flodtransporten organisert i La Marine de Haute-Congo (MHC), som trafikkerte Øvre-Floden fra Léopoldville (Kinshasa) og en rekke side-elver - og La Marine de Bas-Congo (MBC), som trafikkerte Kongofloden fra munningen mot Atlanterhavet til havnebyen Matadi. Mellom Matadi og Léopoldville ble transporten besørget av karavaner, og etter 1898 med jernbane. Disse to organisasjonene var en integrert del av Fristatens koloniadministrasjon. På Kongoflodens øvre løp, Lualaba, var transporten organisert gjennom Compagnie des chemins de fer du Congo superieur aux Grand Lacs africaines, (CFL). Fristatens handelsflåte av dampskip fungerte i praksis også som orlogsskip, da de var bevæpnet og regelmessig deltok i militære operasjoner som hevntokt mot lokale opprør eller på annet vis. Fra 1902 kom Compagnie Industrielle de Transit au Stanley Pool, Citas (-1955) til transporten på Øvrefloden. I 1919 ble de to marine-selskapene omorganisert i Société Nationale des Transports fluviaux au Congo, Sonatra (-1925), som igjen ble til Union Nationale des Transports Fluviaux, Unatra (1925-1936) og Office national des transports, Onatra (1936-2011). Idag er virksomheten organisert i Société commerciale des transports et des ports, (SCTP), (2011-).
Lederer, André. 1965. Histoire de la navigation au Congo. Musée Royal de l’Afrique Centrale – Tervuren. Vol. Sciences Historiques, 2. Belgique Annales, Series, N-8o. Tervuren: Musée Royal d’Afrique Centrale
Wæhle, Espen. 2019. «Kolonialismens dampende fartøy i Kongostaten». I Mennesket og Havet, 73–98. Årbok for Norsk Maritimt Museum 2019. Oslo: Norsk Maritimt Museum
![Glas och porslin [skiss]](https://ems.dimu.org/image/019EBvjXdtXXy?dimension=250x250)
![Glasföremål [skiss]](https://ems.dimu.org/image/019EBvjka4GHG?dimension=250x250)
![Glasföremål [skiss]](https://ems.dimu.org/image/019EBvjkX5H83?dimension=250x250)
