DigitaltMuseum+
Anno Norsk skogmuseum

Anno Norsk skogmuseum

Last published content from Anno Norsk skogmuseum

Måsåhuk (Høyløe) ved Ramslimyra i Åsnes.
Måsåhuk (Høyløe) ved Ramslimyra i Åsnes.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Stall ved damstue i Smådøla, aug. 1972.
Stall ved damstue i Smådøla, aug. 1972.
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Gapaskjul i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum i Hedmark, fotografert i 1962, antakelig under opptakene til dokumentarfilmen «Liv og husvær i skogen». Et gapaskjul var et krypinn som skulle gi et visst vern mot klimaet. Det besto i sin enkleste form av et skråtak – pulttak – med enkle, trekantete sidevegger som også gav et visst vern mot vinden. Slike skjul ble vanligvis lagd av skrapvirke fra skogen der de ble bygd. Dette eksemplaret består av en brisk, lagd av paralleltliggende smågran (staurer med 5-8 centimeters diameter) i drøyt 2 meters bredde og 3 meters lengde. Når slike gapaskjul ble brukt i skogen og langs fløtingsvassdragene ble det naturligvis lagt granbar på briskene, for å skape et noe mjukere sitte- og liggeunderlag enn staurene. Ved hjørnene i den fremre enden av brisken er det reist to stolper med kløftet topp, som er drevet ned i bakken. Mellom de nevnte kløftene er det lagt en horisontal stokk, en ås. Fra denne stokken og mot den bakre enden av brisken er det lagt et pulttak av halvkløvninger. Sideveggene i gapaskjulet er lagd etter et skigardsprinsipp, med staurer som er drevet ned i bakken parvis og mellomliggende staur, antakelig holdt på plass ved hjelp av gransveig. All stauren i sideveggene har rotenden fram, slik at vegghøyden avtar bakover, slik takhellinga også gjør. da dette fotografiet ble tatt satt to arbeidkledde menn på ytterkanten av brisken i gapaskjulet. Ved sida av den ene sto det en neverkont. Karene satt i lyset fra en nying. Dette var stokker som var lagt parallelt, over hverandre med et pyramidalt tverrsnitt, her med to stokker i den nestee floa og en oppå. For å holde det hele på plass ble det stukket kjepper – «haldmerrer» – ned i bakken på begge sider ved nyingens ytterkanter. Yteveden på stokkene ble gjerne litt oppfliset ved hjelp av ei øks, noe som gjorde dem lettere antennbare. Nyingen kunne gi langvarig lys og varme til dem som kvilte og sov i gapaskjulet.
Gapaskjul i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum i Hedmark, fotografert i 1962, an
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Slåttbu med kvåvtak i Mykland, Aust-Agder.
Slåttbu med kvåvtak i Mykland, Aust-Agder.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Gapaskjul på Glomdalsmuseet.
Gapaskjul på Glomdalsmuseet.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Stall ved damstue i Smådøla, aug. 1972.
Stall ved damstue i Smådøla, aug. 1972.
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Gapaskjul i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum i Hedmark, fotografert i 1972. Et gapaskjul var et krypinn som skulle gi et visst vern mot klimaet. Det besto i sin enkleste form av et skråtak – pulttak – med enkle, trekantete sidevegger som også gav et visst vern mot vinden. Slike skjul ble vanligvis lagd av skrapvirke fra skogen der de ble bygd. Dette eksemplaret består av en brisk, lagd av paralleltliggende smågran (staurer med 5-8 centimeters diameter) i drøyt 2 meters bredde og 3 meters lengde. Når slike gapaskjul ble brukt i skogen og langs fløtingsvassdragene ble det naturligvis lagt granbar på briskene, for å skape et noe mjukere sitte- og liggeunderlag enn staurene. I den ene enden av brisken er det reist to stolper med kløftet topp, som er drevet ned i bakken med 215 centimeters senteravstand. Mellom de nevnte kløftene er det lagt en horisontal stokk, en ås, som er 267 centimeter lang og har en diameter på om lag 10 centimeter. Fra denne stokken og mot den bakre enden er det lagt et pulttak av halvkløvninger. Sideveggene i gapaskjulet er lagd etter et skigardsprinsipp, med staurer som er drevet ned i bakken parvis og mellomliggende staur, holdt på plass ved hjelp av gransveig. All stauren i sideveggene har rotenden fram, slik at vegghøyden avtar bakover, slik takhellinga også gjør. Framfor skjulet ser vi rester av en nedsnødd nying. Dette var stokker som var lagt parallelt, over hverandre med et pyramidalt tverrsnitt, her med to stokker i den nestee floa og en oppå. For å holde det hele på plass ble det stukket kjepper – «haldmerrer» – ned i bakken på begge sider ved nyingens ytterkanter. Yteveden på stokkene ble gjerne litt oppfliset ved hjelp av ei øks, noe som gjorde dem lettere antennbare. Nyingen kunne gi langvarig lys og varme til dem som kvilte og sov i gapaskjulet.
Gapaskjul i Norsk Skogmuseums friluftsmuseum på Prestøya i Elverum i Hedmark, fotografert i 1972. Et
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Stallen ved Smaltjernskoia i statens skog i Svartholtet i Elverum i Hedmark, fotografert vinteren 1971. Stallen var en laftekonstruksjon, oppført av forholdsvis grant tømmer. Huset hadde et rektangulært grunnplan, med dør på langveggen og er det et lite vindu på endeveggen. På baksida skimter vi et skjul av bordkledd bindingsverk, og med bølgeblikktekt pulttak som heller den andre vegen. Det er nærliggende å anta at dette skuret kan ha vært lager for høy til hesten.
Stallen ved Smaltjernskoia i statens skog i Svartholtet i Elverum i Hedmark, fotografert vinteren 19
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Fra Smaltjernskoia i statens skog i Svartholtet i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1971. Koia var en enetasjes bygning med bordkledde yttervegger og med bølgeblikktekket saltak. Den hadde vindu på langveggen og dør på gavlveggen. Døra sto åpen da dette bildet ble tatt. Inntil husveggen var det reist en del toppstokker, som antakelig skulle brukes som ved i koia. I forgrunnen lå det et par skjæker i snøen. Bak disse sto det antakelig et lass som var overdekt med plast.
Fra Smaltjernskoia i statens skog i Svartholtet i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 19
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Fra Smaltjernskoia i statens skog i Svartholtet i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 1971. I forgrunnen ser vi en tømret stall med bølgeblikktekket pulttak med luftelur av tre. På baksida av denne bygningen, der fotografen sto, var det tilbygd et skur i bordkledd bindingsverk som også hadde bølgeblikktekt pulttak. Dette var sannsynligvis et lagerrom for høy. Til venstre i bildet, noe lengre bak, lå sjølve koia, et enetasjes hus med bordkledde yttervegger og bølgeblikktekket saltak. Inntil veggen sto det en del toppstokker, antakelig ved, og en stige. I døråpningen i gavlenden av koia sto en mann, antakelig Johan Rasch (1916-2009), som var den siste tømmerkjøreren med hest som bodde i denne koia i driftssesongen i skogen.
Fra Smaltjernskoia i statens skog i Svartholtet i Elverum i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt i 19
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Stallen ved Smaltjernskoia i Statens skog i Svartholtet i Elverum. Dette fotografiet ble tatt i 1971. Denne stallen var tømret av forholdsvis grant tømmer. Den hadde bølgeblikktekt pulttak. Da dette fotografiet ble tatt sto det en dølahest med forsele, og bak den skimter vi beina til hesteieren, antakelig Johan Rasch (1916-2009), som var den siste som bodde i Smaltjernskoia mens han kjørte tømmer med hest i vintermånedene.
Stallen ved Smaltjernskoia i Statens skog i Svartholtet i Elverum. Dette fotografiet ble tatt i 1971
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fotografert mens han la sele på hesten sin framfor framfor stallen ved Smaltjernskoia i statens skog i Svartholtet i Elverum i Hedmark. Skogshesten var en dølahest. Stallen i bakgrunnen var laftet av forholdsvis grant tømmer. Den hadde bølgeblikktekt pulttak med en oppstikkende luftelur av tre. På tømmerveggen framfor hesten hang det en taukveil.
Tømmerkjøreren Johan Rasch (1916-2009) fotografert mens han la sele på hesten sin framfor framfor st
Fossum, Tore.
1 picture
Anno Norsk skogmuseum
View more from Anno Norsk skogmuseum

Share to