Last published content from Anno Norsk skogmuseum

Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Hogstmaskinen som ble brukt var fra den finske produsenten Ponsse. Den besto av en rammestyrt traktor med fire akslinger – to under motordelen og to under førerhuset og den leddete armen som endte i et såkalt aggregat, som besto av ei kraftig gripeklo og et skjæreapparat med kjede, som på ei motorsag. Hjulene på de to fremre akslingene var forbundet med belter som skulle fordele marktrykket over større flater. Ved felling plasseres gripekloa slik at den omslutter den nedre delen av stammen. Så kappes stammen like over bakkenivå før treet veltes kontrollert over ende, slik vi ser det på dette fotografiet. Deretter roteres et par kjettingbelagte gummihjul, slik at stammen trekkes gjennom gripekloa, som har kraftige stålarmer med kniver som skjærer vekk greinene. Samtidig registreres lengde- og kvalitetsinformasjon, som danner grunnlag for kappeforslag på en monitor i førerhuset. Ferdigkappet tømmer plasseres på begge sider av den traséen maskinen har kjørt under hogsten. Derfra ble det seinere plukket opp på en lassbærer – en lastetraktor med kran og gripeklo – som fraktet det i terrenget fram til en velteplass ved bilveg. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer. Denne hogsten foregikk i et bestand av sitkagran som sannsynligvis var plantet i den mest aktive skogreisingsperioden i 1950- eller 1960-åra. Dette er ytterligere kommentert under fanen «Opplysninger».
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen ko
Løken, Bård.
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Hogstmaskinen som ble brukt var fra den finske produsenten Ponsse. Den besto av en rammestyrt traktor med fire akslinger – to under motordelen og to under førerhuset og den leddete armen som endte i et såkalt aggregat, som besto av ei kraftig gripeklo og et skjæreapparat med kjede, som på ei motorsag. Hjulene på de to fremre akslingene var forbundet med belter som skulle fordele marktrykket over større flater. Ved felling plasseres gripekloa slik at den omslutter den nedre delen av stammen. Deretter kappes stammen i lav høyde før treet veltes kontrollert i bakken. Så roteres et par kjettingbelagte gummihjul, slik at stammen trekkes gjennom gripekloa, som har kraftige stålarmer med kniver som skjærer vekk greinene. Samtidig registreres lengde- og kvalitetsinformasjon, som danner grunnlag for kappeforslag på en monitor i førerhuset. Dette fotografiet ble tatt idet stokken ble kappet. Ferdigkappet tømmer plasseres på begge sider av den traséen maskinen har kjørt under hogsten. Derfra ble det seinere plukket opp på en lassbærer – en lastetraktor med kran og gripeklo – som fraktet det i terrenget fram til en velteplass ved bilveg. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer. Denne hogsten foregikk i et bestand av sitkagran som sannsynligvis var plantet i den mest aktive skogreisingsperioden i 1950- eller 1960-åra. Dette er ytterligere kommentert under fanen «Opplysninger».
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen ko
Løken, Bård.
Kjøreveg for lassbærer som skulle transportere tømmer fra et hogstfelt på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft mot velteplassen på Skjelstad i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Dette kystnære området har mye såkalt «bæresvak mark» - underlag som ikke tåler stor trykkbelastning. Dette skyldes partikkelstrukturen i jordsmonnet, stort fuktinnhold og stedvis også liten armeringseffekt i rotsjiktet på markvegetasjonen. Her har man tydeligvis avvirket trærne i noe man mente ville bli en godt kjørbar trasé. Deretter har man – antakelig vel vitende om at telen i dette området ikke gikk særlig djupt – løftet kvist som lå igjen etter den innledende traséhogsten inn i den kjørestripa ser lassbæreren med tunge tømmerlass skulle gå. Kvisten tok av for trykket fra hjulene på den tunge traktoren og fra beltene på den enda tyngre tilhengeren. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer.
Kjøreveg for lassbærer som skulle transportere tømmer fra et hogstfelt på åsryggen mellom Skjelstad
Løken, Bård.
Avvirkning av sitkagran i Steigen kommune i Salten-regionen i Nordland fylke vinteren 2026. Hogsten fant sted på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft nær Leines, og tømmeret ble i første omgang kjørt til velteplassen på Skjelstad ved hjelp av en lassbærer med hydraulisk kran og gripeklo som gjorde det enkelt å samle tømmeret på hogstfeltet og lesse det av på velteplassen. Derfra skulle det etter hvert kjøres videre til tømmerkaia på Storskjæret. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som hadde drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5000 og 6000 kubikkmeter tømmer. 

Her dreide det seg om sitkagran (Picea sitchensis) - et vestamerikansk treslag. Forstmannen Anton Smitt (1883-1970) var på en ekspedisjon i de store skogområdene langs den nordamerikanske Stillehavskysten i 1916-17 og med med blant annet sitkafrø. Forsøksplantninger viste tidlig at dette treslaget greide seg bedre enn alle andre bartrær i den saltmettete lufta langs den vindeksponerte ytterkysten. På slike lokaliteter - blant annet den nevnte i Steigen - var det derfor sitkagran man satset på i skogreisingsarbeidet etter 2. verdenskrig. Det ble plantet om lag utplantet ca. 500 000 dekar med sitkagran i Norge, hvorav om lag 137 000 i Nordland fylke. Dette kan høres mye ut, også fordi sitkagrana mange steder vokser fort. Sitkavolumene er likevel såpass små at de norske sagbrukene ikke har vågd å satse på dette treslaget. Sagtømmeret blir derfor samlet i båtlaster og eksportert, mens de dårligste stokkene blir energivirke. I 2009 vedtok Stortinget et naturmangfoldlov med en svært restriktiv holdning til utenlandske arter, og siden da har sitkabestandene vært under utfasing.
Avvirkning av sitkagran i Steigen kommune i Salten-regionen i Nordland fylke vinteren 2026. Hogsten
Løken, Bård.
Oppsamling av kappet tømmer på et hogstfelt på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft mot velteplassen på Skjelstad i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Arbeidet utføres ved hjelp av en såkalt lassbærer – en rammestyrt lastetraktor med ei hydraulisk kran med gripeklo som løftet stokkene opp på tilhengeren. Lassbæreren skulle gå på stikkveger gjennom hogstfeltet og plukke med seg både grove enkeltstokker og knipper av grannere stokker som hogstmaskinen hadde lagt igjen på begge sider av stikkvegene. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Terrengtransporten av tømmeret ble utført med en lassbærer fra den finske produsenten Ponsse. Kjøretøyet hadde to akslinger med brede, kjettingbelagte hjul under traktoren og en boggiløsning med belter på tilhengerdelen. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter sitkatømmer.
Oppsamling av kappet tømmer på et hogstfelt på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft mot velteplassen
Løken, Bård.
Avvirkning av sitkagran. Hogst av sitkagran i Steigen, Nordland. Skogbruk i Nord-Norge. Hogsten fant sted på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft nær Leines, og den totale hogsten var på mellom 5000 og 6000 kubikkmeter tømmer. Hogstmaskin i arbeid.
Avvirkning av sitkagran. Hogst av sitkagran i Steigen, Nordland. Skogbruk i Nord-Norge. Hogsten fant
Løken, Bård.
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Hogstmaskinen som ble brukt var fra den finske produsenten Ponsse. Den besto av en rammestyrt traktor med fire akslinger – to under motordelen og to under førerhuset og den leddete armen som endte i et såkalt aggregat, som besto av ei kraftig gripeklo og et skjæreapparat med kjede, som på ei motorsag. Hjulene på de to fremre akslingene var forbundet med belter som skulle fordele marktrykket over større flater. Ved felling plasseres gripekloa slik at den omslutter den nedre delen av stammen. Deretter kappes stammen i lav høyde før treet veltes kontrollert i bakken. Så roteres et par kjettingbelagte gummihjul, slik at stammen trekkes gjennom gripekloa, som har kraftige stålarmer med kniver som skjærer vekk greinene. Samtidig registreres lengde- og kvalitetsinformasjon, som danner grunnlag for kappeforslag på en monitor i førerhuset. Ferdigkappet tømmer plasseres på begge sider av den traséen maskinen har kjørt under hogsten. Derfra ble det seinere plukket opp på en lassbærer – en lastetraktor med kran og gripeklo – som fraktet det i terrenget fram til en velteplass ved bilveg. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer. Denne hogsten foregikk i et bestand av sitkagran som sannsynligvis var plantet i den mest aktive skogreisingsperioden i 1950- eller 1960-åra. Dette er ytterligere kommentert under fanen «Opplysninger».
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen ko
Løken, Bård.
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Hogstmaskinen som ble brukt var fra den finske produsenten Ponsse. Den besto av en rammestyrt traktor med fire akslinger – to under motordelen og to under førerhuset og den leddete armen som endte i et såkalt aggregat, som besto av ei kraftig gripeklo og et skjæreapparat med kjede, som på ei motorsag. Hjulene på de to fremre akslingene var forbundet med belter som skulle fordele marktrykket over større flater. Ved felling plasseres gripekloa slik at den omslutter den nedre delen av stammen. Så kappes treet like over bakkenivå før det veltes kontrollert over ende. Deretter roteres et par kjettingbelagte gummihjul, slik at stammen trekkes gjennom gripekloa, som har kraftige stålarmer med kniver som skjærer vekk greinene. Samtidig registreres lengde- og kvalitetsinformasjon, som danner grunnlag for kappeforslag på en monitor i førerhuset. Ferdigkappet tømmer plasseres på begge sider av den traséen maskinen har kjørt under hogsten. Derfra ble det seinere plukket opp på en lassbærer – en lastetraktor med kran og gripeklo – som fraktet det i terrenget fram til en velteplass ved bilveg. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer. Denne hogsten foregikk i et bestand av sitkagran som sannsynligvis var plantet i den mest aktive skogreisingsperioden i 1950- eller 1960-åra. Dette er ytterligere kommentert under fanen «Opplysninger».
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen ko
Løken, Bård.
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Hogstmaskinen som ble brukt var fra den finske produsenten Ponsse. Den besto av en rammestyrt traktor med fire akslinger – to under motordelen og to under førerhuset og den leddete armen som endte i et såkalt aggregat, som besto av ei kraftig gripeklo og et skjæreapparat med kjede, som på ei motorsag. Hjulene på de to fremre akslingene var forbundet med belter som skulle fordele marktrykket over større flater. Ved felling plasseres gripekloa slik at den omslutter den nedre delen av stammen. Så kappes treet like over bakken før det veltes kontrollert over ende. Deretter roteres et par kjettingbelagte gummihjul, slik at stammen trekkes gjennom gripekloa, som har kraftige stålarmer med kniver som skjærer vekk greinene. Samtidig registreres lengde- og kvalitetsinformasjon, som danner grunnlag for kappeforslag på en monitor i førerhuset. Ferdigkappet tømmer plasseres på begge sider av den traséen maskinen har kjørt under hogsten. Derfra ble det seinere plukket opp på en lassbærer – en lastetraktor med kran og gripeklo – som fraktet det i terrenget fram til en velteplass ved bilveg. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer. Denne hogsten foregikk i et bestand av sitkagran som sannsynligvis var plantet i den mest aktive skogreisingsperioden i 1950- eller 1960-åra. Dette er ytterligere kommentert under fanen «Opplysninger».
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen ko
Løken, Bård.
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Hogstmaskinen som ble brukt var fra den finske produsenten Ponsse. Den besto av en rammestyrt traktor med fire akslinger – to under motordelen og to under førerhuset og den leddete armen som endte i et såkalt aggregat, som besto av ei kraftig gripeklo og et skjæreapparat med kjede, som på ei motorsag. Hjulene på de to fremre akslingene var forbundet med belter som skulle fordele marktrykket over større flater. Ved felling plasseres gripekloa slik at den omslutter den nedre delen av stammen. Så kappes treet like over bakken før det veltes kontrollert over ende. Deretter roteres et par kjettingbelagte gummihjul, slik at stammen trekkes gjennom gripekloa, som har kraftige stålarmer med kniver som skjærer vekk greinene. Samtidig registreres lengde- og kvalitetsinformasjon, som danner grunnlag for kappeforslag på en monitor i førerhuset. Ferdigkappet tømmer plasseres på begge sider av den traséen maskinen har kjørt under hogsten. Derfra ble det seinere plukket opp på en lassbærer – en lastetraktor med kran og gripeklo – som fraktet det i terrenget fram til en velteplass ved bilveg. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer. Denne hogsten foregikk i et bestand av sitkagran som sannsynligvis var plantet i den mest aktive skogreisingsperioden i 1950- eller 1960-åra. Dette er ytterligere kommentert under fanen «Opplysninger».
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen ko
Løken, Bård.
Kjøreveg for lassbærer som skulle transportere tømmer fra et hogstfelt på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft mot velteplassen på Skjelstad i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Dette kystnære området har mye såkalt «bæresvak mark» - underlag som ikke tåler stor trykkbelastning. Dette kan skyldes partikkelstrukturen i jordsmonnet, stort fuktinnhold og stedvis også liten armeringseffekt i rotsjiktet på markvegetasjonen. Her har man tydeligvis avvirket trærne i noe man mente ville bli en godt kjørbar trasé. Deretter har man – antakelig vel vitende om at telen i dette området ikke gikk særlig djupt – løftet kvist som lå igjen etter den innledende traséhogsten inn i den kjørestripa ser lassbæreren med tunge tømmerlass skulle gå. Kvisten tok av for trykket fra hjulene på den tunge traktoren og fra beltene på den enda tyngre tilhengeren. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, med en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer.
Kjøreveg for lassbærer som skulle transportere tømmer fra et hogstfelt på åsryggen mellom Skjelstad
Løken, Bård.
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen kommune i Nordland vinteren 2026. Hogstmaskinen som ble brukt var fra den finske produsenten Ponsse. Den besto av en rammestyrt traktor med fire akslinger – to under motordelen og to under førerhuset og den leddete armen som endte i et såkalt aggregat, som besto av ei kraftig gripeklo og et skjæreapparat med kjede, som på ei motorsag. Hjulene på de to fremre akslingene var forbundet med belter som skulle fordele marktrykket over større flater. Ved felling plasseres gripekloa slik at den omslutter den nedre delen av stammen. Så kappes treet like over bakken før det veltes kontrollert over ende. Deretter roteres et par kjettingbelagte gummihjul, slik at stammen trekkes gjennom gripekloa, som har kraftige stålarmer med kniver som skjærer vekk greinene. Samtidig registreres lengde- og kvalitetsinformasjon, som danner grunnlag for kappeforslag på en monitor i førerhuset. Ferdigkappet tømmer plasseres på begge sider av den traséen maskinen har kjørt under hogsten. Derfra ble det seinere plukket opp på en lassbærer – en lastetraktor med kran og gripeklo – som fraktet det i terrenget fram til en velteplass ved bilveg. I den regionen der dette fotografiet er tatt var det to maskinentreprenørselskaper som påtok seg slike oppdrag - Salten Skogservice AS og Allskog entreprenør, som har en avdeling i Salten og en i Vesterålen. Her var det det sistnevnte miljøet som sto for drifta. Maskinførerne oppgav til fotografen som tok dette bildet at det skulle avvirkes mellom 5 000 og 6 000 kubikkmeter tømmer. Denne hogsten foregikk i et bestand av sitkagran som sannsynligvis var plantet i den mest aktive skogreisingsperioden i 1950- eller 1960-åra. Dette er ytterligere kommentert under fanen «Opplysninger».
Maskinell skogavvirkning på åsryggen mellom Skjelstad og Hustoft, ikke langt fra Leines i Steigen ko
Løken, Bård.

Share to